onsdag 5. januar 2011

Skillpaddeoya

Ved ankomst Koh Tao var doktorn og jeg enige om at det var en annen ro her enn pa Koh Phangan. Vi tok inn pa et sted som het Tommys Resort pa rom med fan, varmt vann og aircondition. To minutter etter ankomst pa rommet, banket manageren pa og sa at hvis jeg ville bruke aircondition kostet det 1200 bath ekstra. Dagen etter sjekket vi ut, og fant en bungalow naermere beachen.
Kollega Thomas Leikvoll var en av de vi skulle mote og forste kvelden ble tilbrakt med en foredrink pa hans luksushotell, etter jeg skjelte ut personalet pa nabohotellet siden de ikke kunne finne rommet hans, sa dro vi pa Fizz og satt oss i sacco-sekker med hver var pina-colada. Stranden pa Koh Tao er allt annet enn i Haad Rin. Stille, rolig, levende lys og cool musikk. Ingen glowstick eller boetter med sprit. Det virket som vi hadde kommet til paradis. Moete med flere hyggelige folk gjorde ogsa stedet sjarmerende.
Desverre ble jeg matforgiftet dag to, og selv med medbrakt doktor er det ingenting som funker mot magebasiller som ikke liker seg i omgivelsene. Dermed ble de neste to dagene tilbrakt pa toalettet, med sma avbrekk i sengen.
I dag, 6. januar, vaknet vi til lyn, torden og et helvetes regnvaer. Lyset gikk pa det nye, og mye bedre hotellet, vi heldigvis anskaffet oss. Thomas derimot byttet til en trebungalow pa stranden og var livredd for at hele dritte skulle ta fyr pa morgenkvisten. Det hadde heldigvis slukket raskt i boetteregnet, men likevel.
Denne oya som skulle bli avslappende med snorkling, dykking og chill, har ikke levert varene helt etter planen, men det er mer uflaks enn selve stedet. Vi besokte Shark Bay i gar og det er et sted som absolutt ser ut som et sted for nyforelskede. Liten sjarmerende strand, bungalower pa stranden eller i fjellveggen for en billig penge, og snorkling med mulighet for a se hai rett utenfor dora.
Thomas og jeg tar foelge til Bangkok 8. januar, med et lite stop pa Koh Samui. Doktorn blir igjen og fortsetter sin verdensomseiling alene. Luksushotell er under booking i 'in the town that makes a hard man tumble' slik at de siste dagene i Thailand blir eksepsjonelle. Hyggelig med selskap pa hjemveien ogsa, selv om Leikisen drar ett dogn tidligere enn meg.

Tips! I tillegg til a droppe rekene pa stranda, er dykking en selvfoelge. Desverre pa grunn av sykdom har vi ikke fatt til det. Book bra rom. Koh Tao er relativt dyrt uansett.

lørdag 1. januar 2011

Sex drugs and tom ka gai

Etter en uke i Haad Rin, og laidback resort på Thailands femte største øy, Koh Phangan, er doktorn og jeg enige om at Israelere stort sett er sure, med unntak av de som reiser alene, engelskmenn er stygge og fulle, mens resten av folka her er spekket med tattoveringer, bolemuskler og raver rundt glowsticks og bøtter med sprit. Haad Rin er et paradis for de som ønsker å ruse seg i filler. På magic mountain får man special shake over disk. En Shake 500 bath, og så ser du syner i 3D, mens kroppen er spaghetti.
En positiv greie med en ellers bedrøvelig Strand, er volleyball og fotballturneringene på dagen. Om natten forvandles beachen til et stort toalett med aggresiv og lite hyggelig stemning.
Noe av det første vi gjorde var å leie scooter, og det er et supert fremkomstmiddel på denne lille øya. En tur over fjellet til de andre mindre strendene er absolutt å anbefale. Stopp gjerne og spis på den mexicanske restauranten i thong sala på vei tilbake, og avslutt med ordentlig kaffe hos italieneren etterpå.
Selve resorten vi har bodd på er en studie i hippietilværelse, men ikke la deg lure, det er skjebner og merkelige historier bak alle disse halvsløve gærningene. Selv om jeg ikke klarer en dag til her, har jeg truffet mennesker jeg aldri kommer til å glemme. Hvordan kan man glemme folk som har vokst opp i hells angels, reist verden rundt med Rolling Stones, sittet fengslet under verst tenkelige forhold på Koh Samui, rømlinger fra Italia, thaiboksere fra Sverige og dopdealere fra Norge og Østerrike. Selv om vi alle er 'farang' eller hvit her nede, er disse gutta det nærmeste du kommer lokale. De snor seg elegant rundt i et av verdens mest korrupte land.

I morgen sier vi farvell til laidback og tar en båt til Koh Tao, som etter sigende skal være et dykkeparadis. Selv om det blir godt å komme seg videre, og bort fra denne glowstickøya, er det med litt vemod jeg takker for meg og tar avskjed med nye venner.

Tips: ta en båt til Atienne på natten og opplev mye kulere folk og fest. Dessuten er turen over en opplevelse i seg selv.

fredag 24. desember 2010

Bomtur og forsteklasses hotell

Forst og fremst God Jul! Det er ikke akkurat mye julefolelse her nede, men de har pyntet med tre og en thaidame synger julesanger pa hotellet, sa da ringes julen inn for oss ogsa.

Etter en super-bomtur til et hotell utenfor byen, i Cha-am, fikk vi ordnet oss et superfett hotell ved stranden i gar. Mariott Hotell and Resort ligger med den aller beste lokasjonen i forhold til sol og bad i Hua Hin, men det er ikke no backpackerpriser og heller ikke no unge hippe folk der. Sa antakeligvis tror alle vi er et halvgammelt homofilt par. Uansett, familiehotellet er likevel det beste alternativet vi har funnet i en litt nedslitt badeby. Etter en tur gjennom Hua Hins redlight-district og bargate fant vi ut at her er det sol og bad som gjelder, for turen gar videre til oyene. Gjelder a fa opp brunfargen for festen starter ogsa. I morgen kveld blir det buss og bat til Kho Phangang og mote noen gamle kjente. Noe sier meg det kan bli en helvetes fest. Ai ai ai! Billettene til bussen er betalt og turen starter kl. 23.45, som betyr at vi sover stort sett hele veien og vakner opp pa en oy neste morgen. Perfekt! Doktorn er kommet seg etter forrige kvelds strabaser og har vart hos Tourist Police og forsokt a forklare at han trenger politianmeldelse til forsikringen sin, etter at han ble utsatt for grov mishandling og flere pornobilder av han ligger ute pa Internett.
Dagen beste tips: Western Tours ordner billetter og info til ALT!

onsdag 22. desember 2010

Bangkok og Hua Hin

Etter titimers flytur og en spesiell taxitur, med verdens verste taxi, hvor sjaforen matte tjuvkoble bilen med skrutrekker, kom vi til Bangkok og fant et hotell i backpackergata Kho San Road. Hotellet DogD Inn fungerte perfekt til a sove, men ikke noe annet. Sa mye sovn ble det uansett ikke i hektiske og crazy Bangkok. Ko San Road er ikke akkurat no avslapping, men mer area of scam. Hvis du er tilbakestaende blir fort svindlet av tiggere med polio, scam-artister, thaisamer fra nord med armband, frosker, hatter eller andre selgere av alt fra sprettert til verdens darligste rayban-kopier. Gaten er handlegate pa dagen, men partyomrade nummer en pa kvelden. Etter et par botter med sprit eller tarn med ol, er det bare a legge seg ned a fa en fotmassasje eller la fisk spise dod hud av bena i en av fisketankene. Det beste med gaten er kanskje at man treffer andre backpackere som man deler info med, for turen videre eller opplevelser i Bangkok.

Markedet Pat Pong, ikke langt fra legendariske Hotel Oriental, er gater fulle av samme crap som Ko San Road, bare mye mer. Det er ogsa Bangkoks redlight-district. Men var klar over at det er mere ladyboys enn ekte vare. Eneste det er mer av er slitsomme innkastere som forsoker a lure deg inn for a se "pussy shot ping pong, pussy shot banana eller pussy smoke sigarete".

Beste mattips: Mango Tree Restaurant (rett ved Hotell Oriental)

Etter et par dager fikk vi nok av Bangkok og tok en minibuss til Hua Hin. En av grunnene er at det er forelopig et av fa steder det er sol. Etter en rolig formiddag, ble det en tur ut og sjekke trykket. I dag morges kom doktorn hjem etter a ha klart a bli ranet. Vi satser pa bedre utvikling. Hotellet Sirin er topp og ligger midt i sentrum, men vi vil til stranden og bytter hotell i dag. Beste tips forelopig: - skaff hotell pa stranden og ikke legg deg til a sove pa gaten pa vei hjem til hotellet.

mandag 30. november 2009

Jerman blogger

Etter overveielse har jeg funnet ut at jeg skal begynne å blogge. Det har tatt tid, men nå er jeg klar for å kaste meg ut i journalistikken på cyberspace, og dele av mine erfaringer og meninger sammen med alle andre.

Om det blir interessant eller døllt vil tiden vise, og om jeg i det hele tatt kommer til å gidde å holde på med det er også et spørsmål fremtiden vil gi svar på.